Sin, si, sitt og sine på norsk

EKSEMPEL:

Katja har en hund.

Hun liker hunden sin.

(«Hun» er subjekt i setningen, og hunden tilhører subjektet i setningen, den tilhører Katja --> Derfor bruker vi «sin».)

Robert ser hunden til Katja.

Han liker hunden hennes.

(«Han» er subjekt i setningen, men hunden tilhører ikke subjektet i setningen, den tilhører ikke Robert --> Derfor bruker vi ikke «sin».)