Lyder i det norske språket

www.Lyder.Bnorsk.no

Lær å uttale lydene i det norske språket (bokmål)

Nedenfor kan du lære hvordan du uttaler bokstavene i norske ord (bokmål), når du leser ordene på "standard østnorsk" (slik mange folk i Oslo-området og andre steder på Østlandet snakker).

Obs!
  • Denne oversikten gjelder bokmål, ikke nynorsk. Uttalen på nynorsk kan være annerledes enn det som står på denne siden.
  • Denne oversikten viser hvordan lydene uttales på standard østnorsk. Det finnes mange forskjellige dialekter i Norge, og uttalen på forskjellige norske dialekter kan være annerledes enn det som er står nedenfor.
  • Denne siden viser hvordan bokstavene uttales når de er en del av et ord. Hvis du vil lære hvordan bokstavene uttales hver for seg (når en staver eller leser alfabetet), kan du isteden se på siden om det norsk alfabetet.

Learn Norwegian Pronunciation

On this page, you can learn how to pronounce Norwegian words correctly.

DEL 1: VOKALER:

Nedenfor ser du vokalene i det norske alfabetet. Bokstaven som kommer etter pilen viser hvordan hver vokal skal uttales. Etter hver vokal nedenfor finner du ett eller flere eksempler på ord som har denne vokalen i seg. Noen vokaler uttales på forskjellige måter i forskjellige ord; se eksemplene nedenfor.

Obs! Noen vokaler uttales annerledes når de står sammen med en annen vokal; se "Del 2" nedenfor om hvordan diftonger uttales.

Vokaler

.....................................................................................

  • a ➡︎ a: rar

.....................................................................................

  • e: Uttales på tre forskjellige måter:

    • ➡︎ e: hest

    • ➡︎ æ: her, der, er

    • ➡︎ i: de (e uttales i bare i dette ene ordet)

.....................................................................................

  • i ➡︎ i: en is

.....................................................................................

  • o: Uttales på to forskjellige måter:

    • ➡︎ o: en ost

    • ➡︎ å: og, et tog

.....................................................................................

.....................................................................................

  • u: Uttales på to forskjellige måter:

    • ➡︎ u: ulv

    • ➡︎ o: tung, tunge, ung, unge

.....................................................................................

  • y ➡︎ y: tyv

.....................................................................................

  • æ ➡︎ æ: bær

.....................................................................................

  • ø ➡︎ ø: øre

.....................................................................................

  • å ➡︎ å: nå

.....................................................................................

DEL 2: DIFTONGER:

En diftong er er to forskjellige vokaler som står etter hverandre, og der disse to vokalene til sammen uttales annerledes enn om vokalene hadde stått hver for seg. Vi har fem vanlige diftonger på norsk, og disse ser du nedenfor.

Diftonger

.....................................................................................

  • ei: hei, lei, vei, sei (en fisk)

    • I noen ord har bokstavene "eg" samme lyd som diftongen "ei": jeg, deg, seg, meg, veg (alternativ skrivemåte for "vei")

.....................................................................................

  • ai: hai, pai, kai

    • I noen ord har bokstavene "aj" samme lyd som diftongen "ai": Kaja

.....................................................................................

  • øy: øy, høy

    • I noen ord har bokstavene "øg" samme lyd som diftongen "øy": høg (alternativ skrivemåte for "høy")

.....................................................................................

  • oi: oi, boikott

    • I noen ord har bokstavene "oy" samme lyd som diftongen "oi": soya

.....................................................................................

  • au: au, tau, sau, maur

.....................................................................................

DEL 3: KONSONANTER:

Nedenfor ser du konsonantene i det norske alfabetet. Bokstaven som kommer etter pilen viser hvordan hver konsonant skal uttales. Etter hver konsonant nedenfor finner du ett eller flere eksempler på ord som har denne konsonanten i seg. Noen konsonanter uttales på forskjellige måter i forskjellige ord; se eksemplene nedenfor.

Obs! Noen konsonanter uttales annerledes når de står sammen med en annen konsonant; se "Del 4" og "Del 5" nedenfor om sj-lyden, kj-lyden, retroflekse lyder og ng-lyden.

Konsonanter

.....................................................................................

  • b ➡︎ b: båt

.....................................................................................

  • c: Uttales på to forskjellige måter:

    • ➡︎ s: cirka

    • ➡︎ k: camping

.....................................................................................

  • d ➡︎ d: å dra

.....................................................................................

  • f ➡︎ f: fin

.....................................................................................

  • g: Uttales på to forskjellige måter:

    • ➡︎ g: god

    • ➡︎ j: gi, geit

.....................................................................................

  • h ➡︎ h: hei

.....................................................................................

  • j ➡︎ j: ja

.....................................................................................

  • k ➡︎ k: kake

.....................................................................................

  • l ➡︎ l: lam

.....................................................................................

  • m ➡︎ m: middag

.....................................................................................

.....................................................................................

  • n ➡︎ n: norsk

.....................................................................................

  • p ➡︎ p: pose

.....................................................................................

  • q ➡︎ kv: en quiz, en equalizer

.....................................................................................

  • r ➡︎ r: rar

.....................................................................................

  • s ➡︎ s: saft

.....................................................................................

  • t ➡︎ t: tak

.....................................................................................

  • v ➡︎ v: veske

.....................................................................................

  • w ➡︎ v: watt

.....................................................................................

  • x: Uttales på to forskjellige måter:

    • ➡︎ ks: taxi

    • ➡︎ s: xylofon

.....................................................................................

  • z ➡︎ s: zoologi

.....................................................................................

DEL 4: SJ-LYDEN OG KJ-LYDEN:

Sj-lyden og kj-lyden er to lyder som er vanlige i det norske språket. De likner litt på hverandre, men de er forskjellige. Hvis du lærer norsk, bør du lære å uttale disse to forskjellige lydene, og lære å høre forskjellen mellom dem.

Sj-lyden

Sj-lyden skrives sj- i noen ord og skj- i noen andre ord:

  • sj- : sjokolade

  • skj- : skjerf, skjørt

Sk- skal uttales som sj-lyden hvis vokalene -i eller -y kommer etter sk-:

  • sk+i: ski

  • sk+y: skyer

Sk- skal uttales som sj-lyden hvis diftongene -øy eller -ei kommer etter sk-:

  • sk+øy: skøyter

  • sk+ei: skeiv

I dette lånordet (fra engelsk) skrives sj-lyden sh-:

  • sh-: shorts

Rs- uttales også som sj-lyden:

  • rs-: mars, farse, vær så god


(EKSTERN LENKE: Lær mer om rs-lyden her: https://lingu.com/lingupedia/uttale/konsonantforbindelsene-rs-pa-ostlandsk-og-bergensk)

Kj-lyden

Kj-lyden skrives kj- i noen ord og tj- i noen andre ord:

  • kj-: kjøkken, kjøre

  • tj-: tjue, tjukk

K- skal uttales som kj-lyden hvis vokalene -i eller -y kommer etter k-:

  • k+i: kino, kirke

  • k+y: kylling, kylling

DEL 5: RETROFLEKSE LYDER OG NG-LYDEN:

Her kan du lære om retroflekse lyder og ng-lyden i det norske språket.

Retroflekse lyder

Vi har retroflekse lyder i mange ord der konsonanten r står foran konsonantene t, d, n eller l.


Vi har fire forskjellige retroflekse lyder på norsk, nemlig -rt, -rd, -rn og -rl. Her er noen eksempler på ord med disse retroflekse lydene:

  • Den retroflekse lyden -rt: ert

  • Den retroflekse lyden -rd: ferdig, har du

  • Den retroflekse lyden -rn: barn

  • Den retroflekse lyden -rl: ærlig

(EKSTERN LENKE: Se: https://snl.no/retrofleks_-_spr%C3%A5kvitenskap)

Ng-lyden

Vi har ng-lyd i mange norske ord der konsonanten n står sammen med konsonantene g eller k.


Ng-lyden skrives på tre forskjellige måter i norske ord:

Eksempler på ord der ng-lyden skrives -ng:

  • ingen, lang, ting, sang (Obs! I disse ordene skal -g på slutten av ordet ikke uttales som en egen lyd!)

Eksempler på ng-lyden i ord med bokstavkombinasjonen -nk:

  • tank, bank, slank, benk (Obs! I disse ordene skal -k på slutten uttales som en egen lyd, etter ng-lyden!)

Eksempler på ng-lyden i ord med bokstavkombinasjonen -gn:

  • vogn, rogn, agn (Obs! I disse ordene skal -n på slutten uttales som en egen lyd, etter ng-lyden!)

DEL 6: DOBBEL KONSONANT

På norsk skiller vi mellom kort og lang vokal. Her kan du lære om når vokalene skal være korte.

Kort vokal foran dobbel konsonant

En vokal som kommer rett før dobbel konsonant skal være kort:

  • hadde

  • bodde

  • ull


Husk: Vi skal aldri ha dobbel "m" i slutten av et ord, men vi uttaler allikevel ordet som om det var skrevet med dobbel konsonant. Eksempler:

  • en dam - dammen (I begge disse formene av orde dam skal a være kort.)

  • en kam - kammen (I begge disse formene av orde kam skal a være kort.)

  • en klem - klemmen (I begge disse formene av orde klem skal e være kort.)

  • en tam fugl - den tamme fuglen (I begge disse formene av orde tam skal a være kort.)


Unntak: I noen få ord har vi to like konsonanter rett etter hverandre, men hver konsonant tilhører forskjellige stavelser. I slike tilfeller skal vi ikke ha kort vokal. Eksempler:

  • en takkonstruksjon (stavelser: en tak-kon-struk-sjon)

  • en prisstrategi (stavelser: en pris-stra-te-gi)


Kort vokal foran to forskjellige konsonanter

Veldig ofte skal vokaler som kommer rett før to forskjellige konsonanter være korte. Her er noen eksempler:

  • ei jakt

  • en makt

  • en fisk

  • barsk

  • rask


Unntak 1: I noen ord skal allikevel vokalen som kommer rett foran to forskjellige konsonanter være lang fordi de to konsonantene tilhører to forskjellige stavelser i ordet. Her er noen eksempler på dette:

  • en togstasjon (stavelser: en tog-sta-sjon)

  • en rasfare (stavelser: en ras-fa-re)

  • et marked (stavelser: et mar-ked)


Unntak 2: Hvis de to konsonantene som kommer etter hverandre tilhører en annen stavelse enn den foregående vokalen, skal vokalen heller ikke være kort. Eksempler:

  • en stasjon (stavelser: en sta-sjon)

  • en patron (stavelser: en pa-tron)

Obs! I noen dialekter/sosiolekter i Norge vil en allikevel bruke kort vokal når vokalen kommer rett foran to forskjellige konsonanter som inngår i en annen stavelse, slik at for eksempel den første vokalen i ordene "stasjon" og "patron" blir korte.

DEL 7: STUMME BOKSTAVER:

Vi har stumme bokstaver i mange ord på norsk. En stum bokstav er en bokstav som vi ikke skal lese/uttale. Her er en oversikt over mange forskjellige stumme bokstaver på norsk.

Stumme bokstaver

Stum h-:
Vi har stum h- i begynnelsen av alle spørreord som begynner med h-, og vi har stum h- i begynnelsen av flere andre ord:

    • hvem, hva, hvor, hvorfor, hvorledes

    • hvit

    • hval

    • hjerte

    • hjem

    • hjul (en bil har fire hjul)

    • hvis

Stum -t:
Vi har (vanligvis) stum -t i slutten av substantiv i bestemt form, og vi har stum -t i slutten av pronomenet det:

    • huset, taket, tallet (Obs! -t er ikke stum hvis det kommer en -s etter -t: husets, fjellets, nabolagets)

    • det (Obs! -t er ikke stum hvis det kommer en -s etter -t: dets)

Huskeregel: -t i slutten av verb skal ikke være stum, mens -t i slutten av substantiv vanligvis skal være stum.

Stum -d:

Vi har stum -d i den siste stavelsen i mange ordenstall. Vi har også ofte stum -d i bokstavkombinasjonene -dt, -de og -nd:

    • niende, tiende

    • godt, hardt

    • skynde

    • stund, blund

    • kjørende

    • vedrørende, vordende

Stum -v:

Vi har stum -v i slutten av noen ord:

    • halv, halvfull

    • selv, selvsagt, selvfølgelig

    • sølv, sølvskje

    • gav (kan også skrives ga)

Stum -g:
Vi har stum -g i ordet og, i adjektiv som slutter på -ig, i ordet deig, i ord som begynner med gj- og i noen ord som slutter med -ge:

    • og

    • billig, hellig, rettferdig, nådig

    • deig

    • gjennom, gjenstand, gjerne, gjest

    • selge, følge

Stum l-:
Vi har stum l- i ord som begynner med lj-:

    • ljome

    • l

Stum -e:
Noen personer lar -e være stum i disse ordene:

  • synes

  • finnes

DEL 8: SAMMENTREKNINGER:

Noen ord som ofte står sammen blir ofte trukket sammen slik at de uttales som ett ord med færre stavelser enn de to ordene har hvis en uttaler hvert ord for seg. Her er noen eksempler på slike sammentrekninger:

  • "har ikke" ➡︎ uttales ofte "hakke"

  • "kan ikke" ➡︎ uttales ofte "kanke"

  • "er ikke" ➡︎ uttales ofte "ække"


I noen enkeltord der det er litt "kronglete" å uttale de siste stavelsene i ordet, blir det også ofte brukt en sammentrekning på slutten av ordet - her er noen eksempler på dette:

  • "sykkelen" ➡︎ "sykkærn"

  • "vinteren" ➡︎ "vintærn"


Hvor ofte en bruker sammentrekninger varierer veldig fra person til person. Noen folk bruker sammentrekninger veldig ofte, mens andre folk kanskje aldri bruker sammentrekninger.

DEL 9: SPESIELL UTTALE:

Noen ord har spesiell/uvanlig uttale, og her er eksempler på noen slike ord:

  • Aa uttales som å i noen etternavn og stedsnavn: Eksempler: Aasen, Aanundsen (Dette er en gammeldags måte å skrive å-lyden på.)

  • Lånord fra andre språk har ofte spesiell uttale. Eksempler: et snowboard, en hacker, et abonnement

  • Ordet Sverige uttales "Svær-je" (bokstavene -ig uttales tilsammen som -j).

DEL 10: FLERE DETALJER OM UTTALE:

Del 1-9 beskriver det som er viktigs å vite om norsk uttale. Det finnes imidlertid enda flere detaljer om norsk uttale som en kan lære mer om. Her er noen eksempler på ting en kan lære mer om:

  • Forskjellige sosiolekter: Dette går ut på at folk med forskjellig sosioøkonomisk status snakker forskjellig, selvom de bor i det samme geografiske området.

  • Forskjellige dialekter: Det er mange forskjellige dialekter i Norge, og uttalen varierer ganske mye mellom de forskjellige dialektene.

  • Uttale av r-lyden: De fleste steder i Norge brukes "rulle-r", mens folk på sør-vestlandet bruker "skarre-r".

  • Uttale av l-lyden: I noen områder i Norge brukes "tjukk l" ofte istedenfor "vanlig l".

Dette var bare noen eksempler, og det finnes sikkert enda flere detaljer en kan lære seg om norsk uttale hvis en ønsker det.

Ekstraoppgave om dialekter:

Bor du på et sted der folk ikke snakker "standard østnorsk"?

Det er store variasjoner i hvordan mange av lyden uttales forskjellige steder i Norge, i forskjellige deler av landet. Hvis du ikke bor på i Oslo eller i nærheten av Oslo, kan du prøve å finne ut hvordan disse lydene uttales der du bor: Gjennomgå listen ovenfor med en person som snakker dialekten som er vanlig der du bor, og be henne/han uttale ordene i listen på sin dialekt. Merk deg hvilke ord som uttales annerledes på dialekten du lærer enn på standard østnorsk.

Video om norsk uttale:

Norwegian pronunciation (explained in English).
(Video fra www.Utttale.no.)

ANNONSE:

NO: Ta det populære nettkurset i norsk "Mysteriet om Nils" på nivå A1-A2 eller nivå B1-B2!

EN: Take the popular online Norwegian Course "The Mystery of Nils" (level A1-A2 or level B1-B2)!